November har alltid vært en spesiell måned i livet mitt der ting raser litt sammen. Ja, faktisk hehe, mer enn ellers. Jeg er nok slik at jeg ikke tar dag for dag, men samler alt sammen som en tikkende bombe. Jeg har gjort det siden jeg var liten, jeg lar alt bli feil før jeg kan gjøre det rett. Holdt jeg en hemmelighet for mamma og pappa kunne det vare i et års tid, og ting kunne balle seg på – som det som oftes gjør. Når jeg sprakk? Da sprakk jeg, og mamma stilte meg alltid det samme spørsmålet: hvorfor lar du det gå så lang tid? Jeg har fortsatt ikke et godt svar på det hele. Akkurat som en ting kan være nok å svelge, så kan jeg klare enda en, og enda en og enda en. Vel, det er ingen som har dødd. Ingen har gjort meg noe vondt og kanskje har jeg heller ingenting å klage over.
1. KVINNEGUIDEN
Snakk om å ødelegge folks liv med ord. Jeg fikk tilsendt en link tidlig i November med flere titalls sider der en god del mennesker på Kvinneguiden slengte mer dritt om meg enn jeg har sett på flere år. Det var voldsomt, og det gikk ikke bare utover meg, men også familien min. Foreldre som hadde gitt opp, og en kjæreste som ikke skulle vært sammen med meg. Jeg vet jeg ikke skal lese slik, men noen ganger er nysgjerrigheten for stor, linken lyste i ansiktet mitt og nesetippen stakk jeg dypt inni. Dråpen rant over i det jeg fant et helt dokument der en kvinne på Kvinneguiden hadde ramset sammen 14 av mine blogginnlegg, samt flere Instagram bilder der hun mente jeg ikke merket reklame godt nok fordi jeg lenge har skrevet » I samarbeid med» og ikke annonse. Dette hadde hun sendt inn til forbrukerområdet, og mens alle roet meg ned med at slike henvendelser må det være flere av, forsto jeg raskt at meg, meg som blogger? Jeg hadde ikke sjans.
2. KRANGLING OG KJÆRESTE TRØBBEL
Jeg skal ikke legge skjul på at ting kanskje ikke har vært så rosenrødt med meg og Anders. For alle som spør, alle dere, aviser og meldinger. JA vi er sammen, hvorfor har jeg ikke sagt noe? Fordi det er potet nytt, jeg synes ikke det har en plass i en avis. Hvem bryr seg, barn sulter – faen skriv om det. Men denne November måneden har tært mye. Vi har kranglet, skreket og smelt i dører. Jeg har låst meg inne på badet hulkene og Anders som har bedt meg lukke opp. Likevel, har det aldri vært et spørsmål om å gjøre noe annet med det enn å krangle ferdig. Det er fint sånn, men stresset rundt oss begge har vært litt stort. Han er sta, jeg er sta. Han kan til tider være jækla egoistisk, og jeg har et problem med å vise nok kjærlighet, og det tar en kreps som Anders veldig stort. Det er for mange murer rundt meg jeg ikke sipper over, jeg bare vet ikke hvordan jeg skal rive de ned. Etter et år med Anders ved min side har jeg ikke klart å slippe alt i hendene mine.
3. PARKERING, TAUING & HADEBRA TIL BILEN MIN
Som flere av dere vet har jeg en bil. Jeg elsker bilen min, og min største frihetsfølelse når jeg ikke kan reise er nettopp dette. En lang kjøretur med høy musikk, luft rundt fingrene og stillhet. Det er ikke annet enn vakkert når billysene svinner og jeg er tom. Vel, hele dette marerittet startet med parkeringsbøter i hytt og pine. 900 kroner av en eller annen grunn pga av mine parkeringer. Jeg har gratis parkering, det er det mest latterlige her. Men nå har staten satt opp parkeringsautomater langs hele veien, great! I et nabolag med masse leilighetskomplekser, null trafikk og definitivt ikke Oslo sentrum, takk for beskjed forresten! Postkassen, mailen og alt annet har vært T O M T. For å ikke snakke med at det ikke er ok for meg som et privilegert menneske å ha leilighet i Oslo og 4 dagers ferie. For her setter vi nemlig opp veiarbeid når man vil! Uten noe som helst beskjed, og ikke engang en uke i forveien. Ringeplikt? HAHA, hva er det? De er tydeligvis ikke pålagt til å ringe. Tauet bil, 5000 kr fattigere. Jeg har hatt frekke parkeringsvakter omtrent løpe etter meg siklende med gule skinnende lapper og den siste fikk meg til å gråte. Følte meg liten, og du var helt grusom. Siste hendelse som gjorde at jeg fikk nok var på shooten i Sverige. Jeg hadde vært borte i akkurat 4 dager og hun jeg bor med fant ut at bilen var på vei til å bli tauet, hvorfor? Fordi de hadde satt opp skilt uten forvarsel og ja, da under 4 dager. Hun løper ned, har ikke lappen og spør om de kan hjelpe henne å flytte bilen 10 meter bort. Nei, nei, nei og nei. Det var ikke på tale å være litt grei, litt medmenneskelig eller gjøre noe man hadde satt pris på selv. De ga hun 5 min på å finne en person og Tonje? Tonje måtte løpe nedover gatene til hun fant en snill dame som ville hjelpe til. Slapp jeg unna? Nei. Gebyr for at de hadde dukket opp på 560kr, og en ny skinnende bot på 900kr. D E I L I G! Lang og irriterende forbanna historie kort. Jeg må kvitte meg med bilen min, og ja.. Selvom bomavgifter, parkeringer og alt har blitt dyrere og vanskeligere med bil.. Har de også satt opp prisene på kollektivt, HALLELUJA for alle barnefamilier som skal få til alt til julen. Hvem faen bruker hue her? Skal det snart koste penger for å prompe? For i Oslo må du gud forby ikke forurense en fjert. Å ja, for å ikke glemme at det koster som regel penger hvis du må tisse. 10 kroner på Oslo s, og kode på kvitteringen din på restaurant. Vanskelig å være født med blære dere.
4. ET 19 SIDERS BREV FRA FORBRUKEROMRÅDET
Som om ikke alt dette var nok fikk Kvinneguiden viljen sin, og et 19 siders brev fikk jeg tilsendt på mail. Dette er jeg så forbanna på at jeg nesten ikke klarer å holde meg verken seriøs, eller tidsmessig tilstede for å snakke om det hele. Men jeg har nemlig fått pekefingeren på meg fordi jeg merker godt med annonse – men det er ikke bra nok. Hvorfor er det ikke bra nok? Fordi det aldri blir satt faste regler på dette her, det er missvisende slik at du skulle tro de nesten vil at vi skal bli tatt på noe. De har addet meg på snap, fulgt Instaen min og ikke minst min private facebook. For forbrukerområdet mener at jeg skal skrive ANNONSE når jeg deler min egen blogg på min private Facebook profil. De mener jeg skal skrive ANNONSE når jeg legger ut bloggen min på snapchat. De mener jeg skal skrive ANNONSE når jeg skal ha klessalg som hvilken som helst ungdom. De mener jeg skal skrive ANNONSE når jeg har på meg et plagg jeg har lånt, men ikke blitt betalt for, eller blitt bedt om å skrive om. Mener dere da at hvis jeg har farget håret mitt, og fått det sponset. Så må jeg skrive ANNONSE i panna fordi fargen ikke går ut om et halvt år? Jeg er så lei av dette tullet. Enten står ANNONSE i for liten skrift, for blått, for rosa eller for grått.
For min siste annonse var nemlig en video med Nelly, var det en betalt video? NEI
Hvis jeg har forstått rett, må jeg skrive såpass mye "annonse" fordi jeg lagde en video for Nelly med klær hvor jeg ikke ble betalt for videoen, jeg ble ikke bedt om å lage videoen, men jeg hadde annonselenker Jeg må skrive ordet ANNONSE i videoen, så fort det begynner, så synlig som mulig. Jeg må skrive det under videoen, og nevne "annonselenker" FORAN lenkene. Jeg må skrive "annonse" på min private facebook, samt Annijor siden min. Jeg må skrive ordet "annonse" over videoen i blogginnlegget. Og hvis jeg hadde lagt ut et IG bilde i Nelly klær samme dag, #ANNONSE Samt på snapchat og Ig story.
Forbrukerområdet? JEG TROR DE FÅR DET MED SEG. Til alle mine lesere? Beklager at jeg kommer til å se ut som en reklameplakat om dagen. Jeg skriver ALDRI og da mener jeg ALDRI om produkter eller ting jeg ikke liker selv. Men jeg tjener penger på min offentlige dagbok, min drøm og det jeg føler er meningen med mye i mitt liv. Jeg fremmer viktige ting, og jeg har et stort behov for å dele og jeg sier UTROLIG mye nei til samarbeid. Sånn, takk for meg for en stund.
The post JEG ER LEI MEG & FORBANNA appeared first on Anniken Jørgensen.