RETT SKAL VÆRE RETT

Okey, for det første, hva skjedde i idag? Eller vel, i går for dere. Jeg våknet opp til en telefon av managementet mitt, og sendte høflig en melding at.. hehe, nå vekker du meg og det er midt på natten. I det hun skulle svare begynte jeg å se på andre meldinger jeg hadde fått i løpet av natten, og i det jeg faktisk forsto hva som hadde hent fosset tårene over. Det er vel kanskje slik at når det går noe nedover med både kjæreste og familie, er på en måte karriere det jeg satt igjen med på topp. Jeg gledet meg sånn til Vixen, og det blir nå ikke noe av. Jeg føler meg ikke flau som ble disket, men noe skuffet og kanskje litt sint. Jeg blir sint for urettferdige ting, og dette er en av de. En gråtkvalt meg ringte Vixen, og de hadde ikke akkurat tenkt å snu i døra. Jeg forklarte min sak, ba om alle «bevis» de hadde for å begrunne min sak (som jeg ikke har fått forresten). Jeg fikk en mail fra forbrukerombudet om at alt etter August 2017 skulle være plettfritt, og at jeg ikke trengte å endre på hele året mitt (vixen gikk igjennom hele året). Det er som Cornelia sier, Vixen sin jobb er å hylle bloggere, forbrukerombudet skal få lov å klage på merking av reklame. Hvordan disse to har blandet seg inn i hverandres sak aner jeg ikke. Ikke minst var det seigt å finne en annen, som var 150439 ganger verre enn meg på facebook, tvert i mot fant jeg ikke et eneste et som var merket. Men hun er fortsatt i finalen. Det får meg til å klø av meg hodebunnen, hva i alle dager skjedde her? Jeg skjønner at de ikke kan snu i døra heller, det er ikke meg det er flaut for. De skal få den. Sjekket også bloggomtoppbloggere etter litt tips, og det å se at personen jeg nettopp snakket med på telefon har klart å skrive «kan love deg at vi gjør vårt beste for at ikke juksemakere skal vinne», auch. Der går grensa. Det er skikkelig kjipt, jeg vet ikke hva annet jeg kan si enn det. Jeg følte at jeg kanskje i år hadde en ørliten sjans, men nå handler det ikke engang litt om dette. Nå handler det om at Vixen faktisk gjør noe som er helt spinna spenna galt, for skal de diske meg, må de også diske 98% av de andre bloggerne. Det var vondt å begynne å granske i andres saker, for å se at Vixen ikke har gjort jobben sin riktig. Hvorfor meg, når mange andre er verre? Dere kan ikke tro at jeg, av alle ikke setter meg opp å sier ifra? Jeg skjønner det ikke, og har allerede fått så mange fine tilbakemeldinger fra både andre bloggere og dere til å forstå at jeg ikke akkurat står alene. Nå venter jeg egentlig kun på å få mine «bevis», og mer enn det orker jeg ikke akkurat nå, en ting om gangen.
Jeg er tross alt på «ferie», og det ble ikke en super start på den heller.

mitt, jeg ble nettopp disket til vixen buhu frokost ansikt

< 3

Men!! Herregud, jeg er faktisk i Los Angeles! Turen ble noe kortere pga av alt med familien og slike ting, men jeg er glad jeg dro. Disse tre dagene skal gjøre meg godt, og den første er allerede over. Haha, jeg vet faktisk ikke om jeg skal le eller gråte om dagen. Ting går i fort film og jeg har ikke kontroll på en eneste ting som skjer. Ikke vet jeg hvorfor alt dette skjer heller, men jeg liker å tro at alt skjer for en grunn. Jeg trenger kanskje ikke Vixen for å føle meg bra nok, men det er noe med det å vite at dere har stemt på meg. Noe jeg er så takknemlig for, og jeg er så innmari lei meg for at stemmene deres nå forsvant, men de tells for meg enda. Takk. Aff, jeg bare håper ikke alle disse tingene bare smeller over meg om en måneds tid, og jeg havner i kjelleren. Jeg har havnet litt i et robot modus om dagen, og på butikken i dag kjente jeg et ørlite snev av angst. Jeg var faktisk sikker på at jeg skulle få et anfall midt på butikken, og det verste av alt var at jeg tenkte «får jeg ikke et angstanfall nå, får jeg det aldri igjen». Vet ikke hvorfor, men knytingen i brystet forsvant og jeg fikk puste igjen. Det er rart akkurat det med angst, hvordan man ikke føler man eksisterer i et par sekunder og alt jeg hadde trengt var at noen kløp meg. For å minne meg på at jeg er her. Man får på en måte lyst til å hekte seg fast i noe slik at man ikke svever avgårde, gripe seg fast i virkeligheten, verden. Jeg må gi meg, får angst bare av tanken.

oppdaterer dere litt senere i dag, må få meg litt søvn!

The post DISKET TIL VIXEN & HEI LOS ANGELES! appeared first on Anniken Jørgensen.