ER DET BARE STILLE FØR STORMEN?
Jeg drømte om den hesten igjen. Den som både elsker og hater meg. Løper til eller fra. Det urolige, ville blikket. Det utemmelige vesenet som kanskje ikke er så stort allikevel. Så umulig, irriterende og misvisende. Lyden av hover mot våt asfalt, og mørket høstbladene slynger seg rundt. Den kalde luften med et snev av varme, og gatelysene som skimter igjennom den lille duse tåken. Jeg har aldri drømt denne drømmen før, samtidig som jeg vet at den kommer til å besøke meg igjen, og igjen og kanskje til og med igjen. Hvorfor er høsten et så stort savn for meg? Hvorfor har den nesten et helt kapittel i boken min? Hvorfor har jeg endeløse teorier om hvorfor, hvorfor den snakker så høyt til meg? Ut og inn av søvn, jeg sovner 21 og våkner 03. Tørr i munnen, tørr i halsen, tørr i sinnet. Sovner igjen 05 og våkner igjen 10. Sånn har de siste dagene vært, med drømmer jeg husker og håp jeg glemmer. Jeg fyller tiden med altfor mye, eller ingenting. Sliten av å være syk. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg blir så syk. Jeg er jo aldri syk. Innså at jeg ikke kan bruke den setningen lenger som en sannhet, for da blir den en løgn.
...
// I dreamed about that horse again. The one that loves and hates me. Runs on or off. The troubled mind. The secret horse that may not be that big anyway. So impossible, annoying and misleading. The sound of hooves against wet asphalt, and the darkness of the autumn leaves. The cold air with a hint of heat, and the street lights that shine through the small mistakes. I’ve never dreamed this dream before, while I know it’s going to visit me again and again and maybe even again. Why is autumn such a big need for me? Why does it have almost a whole chapter in my book? Why do I have endless theories about why it speaks so loudly to me? In and out of sleep, I fall asleep around 9 and wake up 3. Dry in my mouth, dry in my throat, dry in my mind. Sleeping again 5 and waking up 10. How have the last few days been, with dreams I remember and hope I forget. I fill the time with too much, or nothing. Tired of being sick. I do not understand why I’m getting sick. I’m never sick. Realized that I can not use that sentence anymore as a truth, because then it becomes a lie //
TODAY I`M WEARING:
Ullkåpe: Acne Studios T-skjorte: Zara "Taske": Gucci Belte: Zara Sko: Acne
The post TODAYS OUTFIT appeared first on Anniken Jørgensen.